FNs liste over land de fraråder å sende asylsøkere tilbake til, er ikke lang. Likevel har Norge åpnet for retur til fem av landene. Sylo Taraku, konstituert generalsekretær i NOAS, mener at det på tre og et halvt år har skjedd en drastisk dreining i restriktiv retning i Norges syn på FNs anbefalinger i asylsaker. – I 2006 mente myndighetene det var urimelig å henvise kosovoserbere til internflukt i Beograd. I 2010 mener de ikke at det er urimelig å returnere til internflukt i Sør-Somalia. FNs autoritet svekkes fordi Norge oftere enn før velger ikke å følge FNs anbefalinger, sier Taraku.

Tirsdag 11. mai arrangerte NOAS’ sitt årlige fagseminar i Litteraturhuset, der vi kunne glede oss over godt oppmøte, tross finværet. Temaet var Utlendingsnemndas framtid, og de frammøtte fikk høre tre innledere med hver sine innfallsvinkler til dette, før politikere fra fem av stortingspartiene fikk slippe til i en debatt.

Anført av justisminister Knut Storberget har regjeringen satt i verk flere innstrammingstiltak for å få ned asylsøkertallene. Signalene ser ut til å gi effekt. Totalt er det registrert 3.029 søknader så langt i år. Det er en nedgang på 41 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Sylo Taraku i NOAS mener vi i Norge ikke har noen grunn til å være stolte over at vi har fått ned asylsøkertallene. – Selv om en lykkes på kort sikt, kan de langsiktige konsekvensene bli fatale. Norge er i ferd med å ødelegge sitt rykte som humanitær stormakt. Rettssikkerheten til asylsøkerne er i høyeste grad truet. Det tas feilaktige beslutninger hele tiden, sier Taraku.

Den afghanske konvertitten Jamshid Naimi, som tidligere har blitt hentet ut av kirkeasyl av politiet, risikerer nå utsendelse til hjemlandet.  Sylo Taraku, konstituert generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) mener generelt at utlendingsmyndighetene hører for lite på prester og menigheter i slike saker. – Jeg mener det er et rettssikkerhetsproblem. Om en tenker på helseopplysninger skal det mye til for å overprøve det. Hvordan kan de da overprøve presters vurdering av religiøse spørsmål, spør Taraku. Noas-lederen mener at vurderingen av troverdighet i konvertittsaker generelt er «veldig strenge og urimelige».

Annette Thommessens Minnepris for 2010 er tildelt prosjektet Kulturell Veving, kjent fra engasjementet omkring saken til Fathia Ahmed Omar, den somaliske kvinnen som tidligere i år ble sendt ut av Norge sammen med sin sønn.  En spesiell hederspris ble i tillegg tildelt advokatene Jonas Myhre og Arild Humlen, for deres arbeid i Advokatforeningen med å etablere et rettshjelpstilbud til asylsøkere med avslag.

Justisminister Knut Storberget får kritikk for sitt svar på et brev fra NOAS, Amnesty og Helsingforskomiteen med spørsmål om ytringsfriheten til medlemmer av Utlendingsnemndas stornemnd. - Vi ønsker et mer klargjørende svar, sier konstituert generalsekretær i NOAS Sylo Taraku.

Det politiske ansvaret for at asylpolitikken er human begrenser seg ikke bare til å sørge for at gjennomføringen er effektiv, men omfatter til syvende og sist også linjen som UDI og Une legger seg på. Når ministeren ved kontroversielle vedtak kun henviser til at han har «tillit til forvaltningen», tåkelegges at det er den sittende regjering som har det overordnede ansvaret for at praksis nå faktisk er mer restriktiv enn noen gang.

Fathia, som ble kastet ut av Norge sammen med sin seks år gamle sønn, får nå vurdert saken sin i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. – De vil undersøke hvilken status hun har i Italia. Hvilke rettigheter hun har og om hun står i fare for å bli returnert til Somalia, sier Sylo Taraku, konstituert generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Fordi Fathia nå oppholder seg i Italia, er det italienske myndigheter som må redegjøre for saken hennes i Strasbourg. – Både Norge og Italia er motpart, men fordi Fathia er i Italia nå så velger domstolen å henvende seg til italienske myndigheter for å få dokumentasjon i saken, sier Taraku.

Med Utlendingsnemndas nylige vedtak om tilbakesendelse til Mogadishu og Sør-Somalia har norske myndigheter satt en ny standard for virkemidler som kan begrense antallet asylsøkere. Vedtaket viser at den norske stat nå for alvor har beveget seg bort fra prinsippet om vern mot retur til områder preget av krigshandlinger, overgrep og nød, skriver kommunikasjonsrådgiver i NOAS Ingvald Bertelsen i Dagbladet.

Se NOAS' bidrag til en åpen høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité mandag 19. april 2010 om Stortingsmeldingen: ”Norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv”. Se videoen her. (NOAS’ representanter kommer inn etter 31:30 min).

Fathia-saken: For norske utlendingsmyndigheter handlet det om å ta et velkjent, ubehagelig valg: Om en person skal få slippe inn i varmen, basert på en vurdering av om det foreligger tilstrekkelige menneskelige hensyn.  I denne saken har Utlendingsnemnda (UNE) i vedtak, redegjørelse og diskusjon gjennomgående valgt å fokusere på momenter som har vært egnet til å føre oppmerksomheten bort fra denne vurderingen. UNEs vedtak og presentasjon er gjennomsyret av irrelevant og tendensiøs mistenkeliggjøring. På grunn av dette er det dessverre mange som sitter igjen med et inntrykk av at Fathia løy. Dette er det ikke noe grunnlag for å hevde, skriver konstituert generalsekretær i NOAS Sylo Taraku i Aftenposten.

Regjeringen får kritikk fra flere hold for sine planer om omsorgssentre for enslige mindreårige i Afghanistan. Også den konstituerte lederen for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Sylo Taraku, er bekymret for sikkerheten til de foreldreløse barna i Kabul. Han mener man bør være varsom med å sende foreldreløse barn til Afghanistan fordi de synes å være ekstra sårbare for å bli rekruttert som barnesoldater av Taliban. – Vi er ikke prinsipielt imot avtalen, men ønsker å undersøke dette nærmere, sier han til Dagsavisen.

Direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda (UNE) hevder i Klassekampen 7.4. at Helsingforskomiteen, NOAS og Amnestys kronikk samme sted 27.3. retter “kraftig og uberettiget” kritikk mot hans organisasjon. (...) Vårt anliggende er å uttrykke bekymring angående UNEs rolle nettopp som forvalter av hensynet til menneskerettighetene. UNEs uavhengighet er knyttet til at organet skal stå for juridisk-faglige vurderinger, der Norges internasjonale forpliktelser står sentralt. Slik blir UNE også en faglig, rettighetsorientert ”buffer” i forhold til politikere som kan ha helt andre innfallsvinkler til feltet. Men nemnda er langt fra å være dette når den vedtar å sende asylsøkere tilbake til Hellas.

I et innlegg i Dagsavisen presiserer konstituert generalsekretær i NOAS Sylo Taraku sin organisasjons holdning til politiinspektør Kristin Rohdes forslag om å internere straffedømte utlendinger. - Vi setter selvfølgelig pris på Rohdes sterke engasjement for å beskytte borgerne mot alvorlige kriminelle handlinger, men kan ikke støtte en interneringspraksis som går i retning av tilsidesettelse av grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper, skriver Taraku.

Tirsdag 13. april ble det  holdt en markering foran Stortinget i protest mot vedtaket om å sende asylsøkere tilbake til Mogadishu og Sør-Somalia. Initiativtakere var en gruppe somaliske asylsøkere, og demonstrasjonen ble støttet av NOAS, Amnesty International Norge, Norsk Folkehjelp, Norsk Misjon i Øst, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Den norske Helsingforskomiteen, Antirasistisk Senter, Juss-Buss og MiRA-senteret. Det ble holdt appeller av Samatar Hersi Farak fra Aksjonsgruppen mot retur til Sør-Somalia, John Peder Egenæs fra Amnesty og Sylo Taraku fra NOAS.